Article

- Ja, vi ønsker ”næring for hjernen”

Tekst av Bjarte Reve, CEO NNN. 

Mitt forrige blogginnlegg med tittel "Ønsker vi næring for hjernen?" i Dagens Medisin ga meg en positiv overraskelse. Forskningsrådet ringte opp dagen etter, og inviterte til dialog. Hvordan kan vi i felleskap få til anvendelse av verdensledende norsk hjerneforskning til det beste for pasientene? 

Hvordan kan vi utvikle ny diagnostikk og behandling mot hjernesykdommer som rammer 1 av 3 i løpet av livet? Norge investerer om lag åtte milliarder kroner årlig i helseforskning. Gjennom dette har vi fått fram forskningsmiljøer i verdensklasse, og vi har en rekke andre fortrinn som gjør at vi kan hevde oss internasjonalt innenfor livsvitenskap. For å øke avkastningen av investeringene, må apparatet som sørger for at anvendelse og kommersialisering av hjerneforskning styrkes.

Alzheimers sykdom rammer mange, først og fremst eldre. Anslagsvis 70.000 mennesker i Norge har i dag sykdommen. På verdensbasis regner man 30 millioner Alzheimer pasienter. Med stigende levealder i mange land er det grunn til å forvente en betydelig stigning av antall syke. I UK er kostnadene til demens beregnet, både de direkte og indirekte kostnadene. Kostnadene overstiger både kreft og hjertesykdommer samlet, ca 22 milliarder pund årlig. I Norge beregner SSB at det er 100.000 årsverk i hjemmene som pleier sine egne familiemedlemmer, mange av disse har demenssykdommer.

Nansen Neuroscience Network er den eneste nøytrale kobleren mellom nevroforskning og næringslivet i Norge. Vi bygger tillegg opp samarbeid med tilsvarende miljø i Stockholm, forskningsstiftelsen AlzeCure som er tilknyttet Karolinska Institutet.

Nansen Neuroscience Network (NNN) er ikke en næringsklynge, men et forsknings og innovasjonsnettverk som vil bidra til å øke anvendelsen av verdensledende forskning innen nevrofeltet. Vi arrangerte 9 april en workshop om strategi og veivalg for Nansen og det var oppslutning om å definere NNN som et forsknings og innovasjonsnettverk, der vi legger oss tett på forskningsgruppene. Vi vil bidra til å koble dem med nærings-livet, og øke evnen til å omskape forskning til ny diagnostikk og behandling. Vi tror også Forskningsrådet er en god samarbeidspartner videre for NNN. Styret i NNN har i etterkant fulgt opp og støtter dette veivalget.

I kontrast til dette veivalget er den tradisjonelle næringsklyngen, der formålet er å bedre konkurransekraften til deltagende bedrifter. Dette er selvsagt også vesentlig for vårt arbeid i Nansen, men vi trenger også å sikre en underskog av fremtidige bedrifter utfra norsk nevroforskning, og det er denne ambisjonen vi nå søker å realisere. For etablerte farmasøytiske selskap vil vårt veivalg gjøre det enklere å komme i kontakt med forskningsgrupper på universitet og i klinikk.

For å lykkes arbeider Nansen i dag med å:

1. Koble forskningsgrupper innen nevrofeltet med næringslivet slik at det kan utvikles ny diagnostikk og behandling. Et eksempel er den APECS-studien der tre Nansen-medlemmer har de ledende rollene i å kartlegge pasienter med Alzheimers sykdom og å prøve ut en helt ny type terapi for denne lidelsen.

2. Få mer innovasjon og ny virksomhet utifra nevroforskning. Nansen har samarbeidet med Forskningsskolen for nevrovitenskap ved NTNU for å stimulere PhD-kandidater til å velge karriereveier i næringslivet og bidra til å utvikle ny diagnostikk og behandling.

3. Koble mindre norske oppstartsselskap innen nevro med de riktige forskningsl-ederne i internasjonale farmasøytiske selskap. Formålet er å stimulere til FoU samarbeid og investeringer.

4. Øke oppmerksomheten om hjernesykdommer blant folk flest og beslutningstakere.

I felleskap kan vi realisere ny diagnostikk og behandling til det beste for pasientene.

Håper å se dere på generalforsamlingen til NNN, mandag 15. juni 2015 kl. 17.00, med påfølgende sommerfest. Arrangeres i Forskningsparken. Mer info kommer senere.

Mvh Bjarte Reve